Hva er galt med Fredag?

Hva har skjedd med fredager her i landet? Har alltid trodd at det er en obligatorisk morodag.

"Jeg skal ut i morra, tar det rolig i kveld."
"Må jobbe på lørdag, drar ut etter jobb istedet."



Alle burde blitt sendt til Camp Bali, der man brutalt lærer at sånne unnskyldninger ikke holder. Her i Norge ender det alltid opp med at ALT skjer på lørdag, så må man begynne å velge, eller drive å løpe fra vors til vors til fest til fest til konsert til nach til afternach. Har forsåvidt god trening i det og, etter den hektiske messeturneen i vinter, da jeg og Espen febrilsk prøvde å følge opp alle sosiale sammenkomster i hver eneste by vi jobbet, noe vi hadde gledet oss til lenge siden vi kun hadde 2 mnd i Norge før dro tilbake til Bali. Det blir så mange gøyale folk man vil hilse på når man først har sjansen.

Denne sommern har jeg tilbragt, og vil tilbringe, ca half ´n half i Rygge og Oslo. Nå er jeg i Rygge, og tenkte å for første gang i sommer dra ut i Moss igjen. Kan bli hektisk i morgen, da det blir en klassisk, koselig sammenkomst hos Mari, og samtidig er Stili Band konsert på Tivoli. Jeg har også meldt meg frivillig som festdeltager på afterpartyet til den samme konserten, og jeg tror det er obligatorisk oppmøte.

Jeg har bestemt meg for at dagens katt heretter utvides til dagens katt/youtubeklipp/failblogg-bilde, og at det byttes på fra gang til gang. Jeg sørger imidlertid for en episk pangstart, og kliner til med en av hver i første runde.


Dagens katt:



Dagens fail:



Dagens Youtube:

Borte bra og hjemme bra

Jeg glemte visst at jeg hadde en blogg...


Stakkars, den som feirer ett år i disse tider og alt. Nå kom jeg ihvertfall på det, og tenkte å oppdatere internetten litt på hva som skjer om dagen. 

Jeg dro hjem til Norge for nesten 2 uker siden, noe motvillig siden Bali begynner å blomstre på alle måter i Juli. Men jeg hadde gledet meg lenge til norsk sommer, så det gikk veldig greit å forlate øya for et par måneder.

Det var hundrevis av ting som fristet med Norge, men først når jeg kom hjem merket jeg alle de glemte tingene jeg burde ha savnet mer:

- Få det man bestiller når man spiser ute
- Frodige gress-plener
- Kjøre tog!!
- Små hint av pollenallergi som bare kjennes ut som sommer i nesa
- Se på TV
- Internett rask nok til å se youtube
- Høre på musikk på bussen
- Ordentlig trykk i springen. Fantastisk praktisk når man skal vaske opp ting.
- Skikkelig såpe - Zalo. Enda mer praktisk når man skal vaske opp ting.
- Oppvaskmaskin. ENDA mer praktisk når man skal vaske opp ting
- Foreldre man kan bo hos som gjør ting for deg. ENDA mer praktisk når man skal vaske opp ting.

Jeg bor i utgangspunktet hjemme i Rygge i sommer, men er nesten like mye i Oslo. Det som er tragisk er at jeg ennå ikke har fått bada i larkollen, vært på stranda, spist is på kiosken ved Støtvig, Jeg har bare litt over en måned igjen her nå, så jeg skal satse hardere framover.


Dagens katt:





Fisk, Fest, Fjell

Ca 10 dager igjen på Bali nå, men jeg kunne gjerne vært her lenger... Nå begynner high-season her, som betyr masse liv overalt, mange gamle Bali-klassikere som kommer tilbake, større bølger og finere vær. Men det kan uansett ikke sammenlignes med norsk sommer. Jeg gleder meg til å fryse når jeg bader, nyte hver halvliter øl som om den koster 60 kr (Husker jeg rett??), lese om de årlige temperatur-rekordene på forsidene, klippe gresset (wtf?!) og være ute av ingen annen grunn enn at det er fint vær.. Det blir liksom litt sjeldent "Oj, sjekk været! Vi må ut og finne på noe idag!!" når man bor på Bali...

Previously on Bali:


På en av de siste surfeøktene våre på Toro Toro møtte vi på en fiskebåt med fersk fangst... Jeg spurte om vi kunne kjøpe noe fisk, og endte opp med å få en stappfull pose med gratis sardiner og catfish. Dette var for ca en uke siden, og først nå har fiskelukten forlatt kjøkkenet. Tror jeg. Si ifra hvis jeg lukter fisk når jeg kommer hjem, det er mulig jeg bare har blitt vant til det.. Når jeg tenker meg om er det veldig få som vil danse med meg på byen her... Hm. Kan være det er dansingen min det er noe galt med da. Kanskje jeg bør lære en move til, jeg har tross alt bare èn, som jeg har brukt siden 7. klasse.


Denne karen ser ikke helt fornøyd ut med skjebnen sin. Han hadde jo så mange planer... :(


Active Education har som siste skole forlatt Bali, men de satte spor etter seg siste helga. Active har alltid vært de seriøse, pliktoppfyllende, rolige idrettstudentene langt vekk i Sanur, men all fortrengt festglede eksploderte siste kvelden, og gikk hardt utover villaen vår, på det som var vårens beste nach. Så langt.


Som vinter-ansatte i GOstudy benytter vi alltid en anledning til å markedsføre de. Her er det altså Active Education som promoterer konkurrenten.. lol. 


I Norge kommer jeg til å savne å kunne gå ut å kjøpe forsyninger kl 06:30 om morran, når nachspielet begynner å miste bensinen sin.


Andreas så lenge ut til å vinne festen, men endte plutselig på en soleklar sisteplass.


Helt casual postcard pose. Mount Batur i bakgrunnen, som er en fortsatt aktiv vulkan på 1700 m. Hele området bak meg er et stort krater. Jeg står på den ene kanten, og fjellryggen bakerst i horisonten er andre enden av sirkelen. For 29 000 år siden fortsatt nemlig fjellet rett opp fra der jeg står, og nådde 8000 m høyde. Så ble vulkanen sint og smalt vekk hele fjellet, ned til drøyt 1000 m.

Bildet er fra i går, da jeg, Espen og Oscar var i Ubud for å besøke Børge, en kompis som har flyttet hit. Hus, hund, katt, full pakke :) Så dro vi videre opp i fjellene for å kikke på noen områder der det drives treplanting. Om 40 år, når jeg sitter på 60 minuits og forteller om hvordan det hele startet, vil svaret være: Treplanting på Bali. Vent og se.

Lunch på kanten.


Dagens katt hadde likt seg på gamle Mount Batur:







Pressekonferanse og Musikkvideo-innspilling = Whiskey og Øl

Hvis jeg noengang skal ha en pressekonferanse i Norge kommer jeg nok til å bli veldig skuffa. Her på Bali er det nemlig vanlig med free-flow whiskey til både journalistene og intervjuobjektene, så det skal nok mye til for å toppe stemninga på pressekonferansen forrige uke. For et land, haha...

I går ble vi endelig ferdig med innspillingen av videoen. Det har vært fulle dager i over en uke, så nå skal det bli veldig bra å få litt mer fri. I tidligere videoer jeg har spilt inn har jeg stort sett bare møtt opp når det er min tur, og dratt hjem når regissøren er fornøyd. Men denne gangen har jeg fått vært mye mer involvert i idèene, regien og produksjonen. Får ikke håpe det ødelegger videoen :p

Siste innspilling var på en av Balis mest ekslusive klubber, på toppen av Dreamland beach. Der hadde vi ordnet gratis øl til alle involverte hele kvelden, for å få en realistisk god stemning i videoen. Det fungerte veldig bra.. Om ikke det blir noe greie på denne videoen, fikk vi ihvertfall en veldig bra fest.


Espen smyger seg som en katt inn på alt av bilder, og blir allerede gjenkjent av de lokale bilmekanikerne på hjørnet vårt.

Denne er favoritten min... Bintang-Jonas! Disse journalistene har virkelig gjort god research, fulgt meg på byen eller et eller annet, og tydeligvis registrert at jeg er over gjennomsnittet glad i Bintang.

Chuck aka Actionman stilte opp i videoen, og leverte en glimrende debut som skuespiller. Så lenge han får ha t-skjorta av er han ikke vanskelig å be :)

Siste instrukser før jamsession-scenen på Legian Beach

Midt i en av mine alltid like dårlige skuespillprestasjoner, når to likbleike linselus prøver å snike seg inn i videoen med altfor små bikiniunderdeler...

Nå skal jeg til flyplassen og hente Oscar, som kommer på besøk og skal være her i noen uker. Han vet det ikke enda, men han får ca 10 minutter til å dusje osv før han må sitte klar i taxien på vei til tyskerfest på Canggu. Connie har nemlig bursdag idag. Oscar har sikkert ikke kjøpt gave engang...


Dagens katt:










Èn måned til ferie i Norge :D

Da er det bare 4 uker igjen her på Bali før jeg skal få med meg de 2 beste månedene i Norge, for så å rømme tilbake til Bali igjen så fort varmen forsvinner.

Er det en ting jeg gleder meg til i Norge er det LEVERPOSTEI. For 2 uker siden fikk jeg 5-6 bokser i posten, som bursdagsgave av mamma og pappa, så jeg trodde jeg kom til å bli lei det før jeg reiste hjem, men det blir jeg ikke. Tenk på alle variantene og merkene! Mills ekstra grov, Gilde ovnsbakt, Stabburet i hermetikkboks, stabburet i plastboks, Vita hjertegod postei, valget er mitt! Det finnes jo ingen grenser! Det finnes heller ingen bedre close-talker-fjerner enn leverpostei.

Dagene er ganske fylt opp for tida, med et par nye prosjekter vi har startet opp med her, i tillegg til Joe´s Place-jobben. Akkurat denne uken blir det veldig mye tid som går med til musikkvideo innspilling og planlegging. Jeg skal nemlig ha klar en musikkvideo før jeg drar hjem til Norge, og det ser ut som det kommer til å bli veldig bra :)

I morgen blir det pressekonferanse med nasjonal tv i indonesia og de største avisene osv. Tydeligvis veldig interessant at jeg skal lage video.. Men det er jo hyggelig :) Skulle egentlig lagt ut noen bilder av storyboardet, men verken Firefox eller Safari liker at jeg laster opp bilder akkurat nå. Derfor blir det heller ingen dagens katt idag. Tilgi meg.


Rogers rede

Roger kommer hjem fra San Diego i sommer, og har gledet seg til hjemmebakt brød, ertesuppe ferdig på bordet, kveldskos i kjellerstua si. Men hjemme hos Alvhild og Tore Grøndahl er dørene stengt for Roger, etter at han kalte begge to for Nolduser. Ingen vil jo bli kalt for Noldus.

Uten sted å bo kan det bli vanskelig for Roger, spesielt siden den nye brunfargen hans fra California plasserer han bakerst i arbeidsmarkedet i det fordomsfulle Moss.

Derfor oppforder jeg alle til å stemme på han i Nordeas konkurranse om en drømmeleilighet på Aker Brygge, som dere finner på linken under. Han ligger allerede godt an til å vinne, så du stemmer ikke forgjeves.


(Historien om stengte dører hos familien osv er mest sannsynlig fiksjon.)

Du ha´kke mere snus enn du lager sjæl

Nå er det ikke lenge før Indonesia er avhengig av snus! Og bare som en artig kuriositet for fremtiden, skal jeg med bilder dokumentere hvordan det hele begynte. Selve starten på det som reddet 250 millioner lunger fra røykens herjinger.

 

Veiing av tobakk


Finhakking av tobakk

Etter 3 ukers leting fant vi endelig den hemmelige ingrediensen som ikke fantes på Bali.

 

En som sikkert ville satt pris på det nye reservoaret med snus, er Peter... Han dro desverre hjem til Norge etter 2 livlige måneder på Bali. I Peters ære legger jeg derfor ut et maleri av et av hans beste øyeblikk:

 

 

Forrige helg dro vi endelig på verdens minste karaoke-bar som ligger 50 m fra villaen vår, som vi alltid har planlagt å besøke, men som aldri har blitt besøkt. Jeg kan rimelig sikkert si at vi doblet årsomsetningen deres, selvom vi egentlig bare var der en liten time.. Karaoke er egentlig aldri så gøy som man tenker at det skal være, når jeg tenker meg om.. 

 

Espen briljerer...

 

Stamgjestene ser ikke så begeistret ut for de voldsomme tonene som runget fram og tilbake i det 25 m2 store lokalet...

 

Idag er det lørdag igjen, og vi skal ut med de få gjenværende studentene, og noen nye norske venner som har kommet på besøk. Det blir en klassisk tur på Alleycats, selvom Vodka-Redbullen der nettopp har gått opp fra 6 til 10 kr. Jaja, livet må gå videre, selvom det så klart blir litt vanskeligere nå.


Ape-jævel

Sliter dere også med apekatter som markerer scooteren deres, biter store hull i setetrekket, og nekter å gi den tilbake? Denne hissige kompisen ville til og med sloss da jeg prøvde å ta den tilbake, og etter en liten frese/brøle-maktkamp, ga han til slutt opp da han så at jeg skaffet meg en hjelm som skjold.

 

 

 

I går reiste hele GOstudy-kullet hjem til Norge, så vi har tydeligvis vært her i nesten 3 mnd alt. Studentene stilte ihvertfall sterkt på semesterets siste påfunn fra vår side, Backstreet Boys VS. Spice Girls Party og Futsal-turnering. Vi kommer til å savne yndlingsskolen vår...




Jonas aka Kevins erstatter i BSB presenterer "Backstreet Girls" fra GOstudy, som stakk av med seiern i danse/mime-konkurransen...



På søndag arrangerte vi futsal-turnering for de norske skolene, pluss et tysk og et balinesisk lag. Det skal vi garantert gjøre igjen snart! Alle spillerne kasta inn 100 000 Rp (70 kr) i potten, som gikk til vinnerlaget.. Jeg, Espen, Peter, Harald og Bjørnar dannet et lag for de som ikke går på skole men bare loker rundt her nede, og vi tok sølv, bak et Gateway-lag som knuste oss i finalen...


Dagens katt:





Backstreet Boys VS. Spice Girls


Da er vi klare med oppfølgeren til Come Together 2010, og ser fram til å se sunn og full norsk ungdom kaste all musikkintegritet og boltre seg i låtene de alltid har latet som de ikke liker. Veldig synd med vulkanasken, da det fører til at gutta i BSB og de gjenværende krydderjentene ikke klarer å komme seg hit i tide. Satser på at studentene klarer å levere gode opptredener, så de blir sikkert ikke savnet...

I det siste har det vært litt mangel på bartendere hos oss pga diverse, så vi har jobbet en del ekstra. Det har egentlig bare vært gøy, spesielt når vi får være vitne til snusbaronen Herry i aksjon. Herry er en av våre beste ansatte, og han har lært seg å samle inn alt han finner av gjenglemte snusbokser og levere de rett til sjefene sine. Men etter å ha forstått verdien av en snusboks på Bali, har han tatt saken i egne hender og tatt over markedet med konkurransedyktige priser og god service, når han selger det til studentene. Hans eneste akilleshæl er at han etterhvert har blitt glad i snus selv, og det går hardt utover omsetningen hans...

Snus-leppa er intakt. For en mann! Denne karen mener alvor.

Forrige helg var det fotballturnering for alle skolene, og jeg og Espen stilte opp for GOstudy, som desverre har litt manko på gutter i år. Hvert lag måtte stille med 3 gutter og 3 jenter, noe vi tenkte var fordel for oss, siden det er veldig mye flinke fotballjenter her i år. Men det var lite vi hadde å stille opp med mot idrettsskolene som var stappfulle av kvinnelige eliteseriespillere og mannlige 1. og 2. divisjonsspillere. Uansett klarte vi å holde oss til 1-0 tap mot både turneringens vinner og bronsevinner. Vår tredje kamp i gruppespillet dominerte vi fullstendig og vant 3-0 på walk over fordi motstanderne trakk seg før kampen. Espen scorte hat trick, fant vi ut.




I går var det en ny livlig kveld på Joe´s, og stemningen ble spesielt god da jeg satt meg ned med husbandet vårt og lærte de Pojkarna som Busar. I Sverige har man tydeligvis en slags dans som alle kan til den låta. 


Dagens katt:




Welcome to the Jungle

Denne uka skulle vi på langtur til Negara i nordvest-Bali, der vi skulle besøke hjemlandsbyen og familien til eieren av Joe´s Place. Vi ble lovet heftige jungelturer med fossefall og apekatter, men det ble vel egentlig mer en vanlig biltur som handlet mest om å ikke gå lei av ris og chili.


Kl. 04:30, på vei til Negara. Peter er lei, Espen ser lyset, og Rocket sitter i baksetet og holder humøret oppe. "Ut på tur, aldri sur," sier han. Ingen tvil om hvem som vant turen. Rocket klarte å holde et kjempehumør gjennom hele turen, selvom han gang på gang ble nektet adgang til seteraden foran, som tydeligvis var mye mer spennende.


Bestemora til Joe... Ifølge Joe er ho 98 år gammel, men da jeg spurte ho svarte ho stolt: "Ett hundre år gammel, er jeg."


Litt jungel ble det faktisk på oss... Dro til en elv i nærheten for å dusje.


For noen tøysegutter.


Vi var også i et hindutempel langt oppe i fjellene, der vi var vitne til en skikkelig aftenbønn. Det lå folk utafor tempelet som hadde sovet der i mange uker, mens de ventet på en velsignelse fra gudene, som skulle ordne den nedadgående businessen deres. Er det rart Indonesia er et u-land? Kanskje det er en liten mulighet for at de ukene kunne blitt brukt til noen andre tiltak for å forbedre situasjonen? 

De er overbevisst om at hele verden er magisk, og det er det egentlig ganske koselig at de tror. Men jeg klarer ikke helt å ta de seriøst når Tony, Joe´s kompis, kommer ut etter mange år i fengsel for drap(Halshugging), og har følgende historie: Han prøvde å drepe en kar som ikke var så hyggelig, som hadde truet familien hans. Han hugget av ham armene, men de kom på magisk vis tilbake og satte seg på plass igjen. Så prøvde han å skyte han i halsen, men kula bare kom ut igjen. Til slutt hugget han hodet av ham, og han og noen kompiser begravet hodet og kroppen hver for seg på hver sin side av Bali. Det gjorde visst susen. Han fant ihvertfall en god forklaring til politet på hvorfor han måtte drepe fyren på en så barbarerisk måte.

Siste kvelden sjekket vi ut utelivet i Negara, og ble tatt med til Cafè Raja (Oversatt: Café KONGE! lol.) Det var en liten love, bortgjemt i noen ensomme gater ved risåkrene, med rave-lys og lokal syremusikk. Man måtte bestille minimum ti store øl til bordet for å få lov til å sitte der, i det bekmørke, suspekte lokalet. På dansegulvet sto den en enslig balineser og dansa som om det var hans siste kveld på jorda, og de eneste andre menneskene var 3 småtjukke balinesiske jenter i alderen 17-40 år, som tydeligvis skulle være våre eskortepiker for kvelden. Heldigvis er vi flinke til å drikke øl, så det ble med en liten halvtime før vi ga opp bytur-prosjektet vårt.

Da vi kom tilbake hadde Kuta blitt forvandlet til Atlantis:




Dagens katt:




Les mer i arkivet » Juli 2010 » Juni 2010 » Mai 2010
hits